Velg en side

Lapphaugen-Kolbanskardet (NOR/SAM)

Fossbakken under okkupasjonstiden 1940-1945

Siste del av okkupasjonen var Fossbakken et av hovedkvarterene til de tyske styrker. På det meste var det ca 1.500 soldater stasjonert her. I denne tiden hadde tyskerne ført opp bl.a. gartneri, kinobrakke, sykestue og sykehus, bank, vannkraftverk i Kolbanelva, flere ammunisjonsbunkers, mannskapsbrakker og hestestaller. De sprengte også ut en fjellbunkers. Ruiner etter denne byggevirksomheten vises ennå i terrenget. Tyskerne som oppholdt seg på Fossbakken i okkupasjonstiden opptrådte korrekt. Det var ingen alvorlige konflikter mellom tyske styrker og sivilbefolkningen. Noen av disse krigsminnene er markert med informasjonstavle langs krigsminneløypen.

Krigshandlingene på Fossbakken – Lapphaugen i april 1940

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 var følgende avdelinger oppsatt på Setermoen: 2. bataljon fra Infanteriregimet nr 15, Bergartilleribataljon nr 3, 6. Sambandkompani og 6. Sanitetskompani. I tillegg var skolekompaniet fra Harstad på Setermoen for å drive eksamenskyting med håndvåpen. Totalt ca 1.600 norske soldater.

Bataljon II/IR 15, ved ledelse av oberstløytnant Hyldmo, skulle for øvrig dimittere etter endt nøytralitetsvakt den 9. april. General Fleischer beordret framrykning mot Bjerkvik for å få kontakt med fienden. Samtidig beordret han mobilisering av BN I og II/IR 16, ledet av major Hunstad, på ca 1.400 soldater. Disse hadde sitt utstyr lagret på Setermoen.

Fremrykningen gikk tregt på grunn av store snømengder som hadde sperret RV 50. Tropp til fenrik Bjugn ble sendt med sin 1. tropp som spiss. Troppen kom frem til Gratangen turiststasjon 11. april og de oppdaget en stor tysk avdeling som inntok Gratangsbotn. Troppen ble avløst av skolekompaniet som kom i kamp med fienden og sinket den. Da det var fare for at de kunne bli avskåret av de tyske styrker,  trakk skolekompaniet seg tilbake til Lapphaugen. De gikk i stilling med fenrik Bjugn sin tropp. Denne stillingen ble imidlertid beordret forlatt da det ble meldt om store styrker som rykket gjennom Gressdalen. Med bakgrunn i dette trakk de seg tilbake til  Fossbakken. Tyskerne rykket inn i stillingen på Lapphaugen uten kamp.

Fossbakken ble nå ett oppmarsjområde der de oppsatte avdelingene fra Setermoen etablerte en forsvarslinje i påvente av mobilisering av flere styrker for motangrep mot Lapphaugen. Dette ble satt inn 24. april. Major Hunstad sin bataljon ble tidlig kampklar etter mobilisering 13. april. De var nettopp dimittert fra nøytralitetsvakt, slik at de hadde en viss trening. 23. april ankom det en skotsk halvbataljon, ca 300 mann, til Fossbakken. Denne avdelingen kom ikke i strid, og 1 mai ble den trukket ut og sendt tilbake til sin moderavdeling i Harstad.

1.    Gieddenjunni – Doaresčával

 

Fossbakken okkupašuvdnaáiggis 1940-1945

Loahpa okkupašuvdnaáiggis Fossbakken lei Duiskka veagaid váldohovdenguovddáš. Doppe ledje eanemustá birrasiid 1.500 soalddáha. Duiskalaččat ledje ceggen earret eará gilvvaviesu, kinobráhká, buohccistobu ja buohcciviesu, báŋkku, čáhcefápmorusttega Gappasjohkii, máŋga ammunišuvdnabuŋkera, soahteveagabráhká ja heastastáljaid. Sii bávkaledje maid buŋkeriid báktái. Huksendoaimmaid bázahusat vuhttojit ain luonddus. Duiskalaččat, geat orro Fossbakkenis okkupašuvnna áiggi láhttejedje albma láhkái. Eai lean duođalaš riiddut Duiskka veaga ja báikki olbmuid gaskkas. Muhtun soahtemuittuide leat ceggen diehtojuohkingalbbaid soahtemuitobálgá gurrii.

 

Fossbakkena – Gieddenjuni soahtamat cuoŋománus 1940

Go soahti buollái cuoŋománu 9. beaivvi 1940:s, de ledje čuovvovaš ossodagat Setermoenis: 2. bataljovdna nr. 15 infanteriijaregimementtas, bákte-artilleriijabataljovdna nr 3, 6. gulahallankompaniija ja 6. sanitehtakompaniija. Dasa lassin lei Hárssták skuvlakompaniija Setermoenis hárjehallamin bissuiguin báhčit. Ledje oktii buot 1.600 soalddáha.

Bataljovdna II/IR 15, maid oberstaleutnánta Hyldemo jođihii, galggai rievtti mielde dimitterejuvvot go gerge neutralitehta vákšumis cuoŋománu 9. beaivvi. Generála Fleischer attii gohččuma joatkit Bjerkvika guvlui dassážii go vašálaččaiguin deaivvadivčče. Seammás son gohčui mobiliseret BN I ja II/R 15, maid majora Hunstad hovdii, sullii 1.400 soalddáha. Sis ledje biergasat Setermoenis.

Mátki ovdánii njozet go lei ollu muohta ja RG 50 lei jovgon. Fenrihka Bjugn sáddejuvvui 1. trohpainis njunnošii. Trohppa joavddai cuoŋománo 11. beaivvi Rivttága turistabáikái, gos sii oidne go stuorra duiskka soahteveahka vuollástii Rivttága. Dán trohpa sadjái bođii skuvlakompaniija, mii soađáskii vašálaččain ja goazahii sin. Go orrugođii, ahte duiskka joavkkut sáhtte botket ja háddjet sin, de skuvlakompaniija geassádii Gieddenjunnái. Dat ráhkadedje stillegiid fenrihka Bjugn trohpain ovttas. Dáid stillegiid guđđe go gulle ahte stuorra veagat ledje boahtimin Riikovákki čađa. Danin geassádedje gitta Fossbakkenii. Duiskalaččat válde dasto badjelasas Gieddenjuni stillegiid.

Fossbakken šattai dál čoahkkananguovlun, gosa Setermoen ossodagat ásahedje suodjaluslinjjá dassážii go eanet veagat mobiliserejuvvojedje fallehit duiskalaččaid Gieddenjunis. Dat dáhpáhuvai cuoŋománu 24. beaivvi. Majora Hunstada bataljovdna lei jođánit gearggus soahtagoahtit go mobiliserejuvvui cuoŋománu 13. beaivvi. Sii ledje aiddo dimitterejuvvon neutralitehta vákšumis, ja ledje de ovdalaččas juo hárjehallan. Cuoŋománu 23. beaivvi joavddai Skottlándda beallebataljovdna Fossbakkenii, sullii 300 albmá. Dat ossodat ii šaddan soahtat ja miessemánu 1. beaivvi dat geassádii ja sáddejuvvui Hársttákii ossodahkii gosa gulle.

Translate »