Carl Gustav Fleischer (1883-1942) var generalmajor og sjef for 6. divsjon og senere øverstkommanderende for styrkene i Nord-Norge under slaget om Narvik. Han hadde ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med britiske, franske og polske styrker.
Sammen med fylkesmannen i Troms, Hans J. Gabrielsen, iverksatte han full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer ledet de norske styrkene under kampene som førte til den allierte gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under slaget om Narvik. Etter at erobringen ble Fleischers som øverstkommanderende underlagt Forsvarets overkommando som også overtok kommandoen over distriktskommandoene den 29.mai. Fleischer førte dermed kommandoen over 6. Armeavdeling og fikk ansvaret for samvirket med de allierte styrkene i Narvik.
Etter at tyskerne invaderte Frankrike, Belgia, Luxembourg og Nederland imai 1940, ble de allierte styrkene trukket ut av Nord-Norge, og de gjenværende norske styrkene kapitulerte 10. juni. Kongen og regjeringen vedtok å forlate landet for å fortsette krigen på de alliertes side. Fleischer ble beordret til å følge Kongen og regjering over til Storbritannia. Hærens overkommando ble gjenopprettet 19. juni 1940 i Storbritannia med Fleischer som sjef og dermed regjeringens militære rådgiver. Han kom i konflikt med regjeringen, og ble senere forbigått i forbindelse med ansettelse av forsvarssjef for de militære styrker. Han sa da opp sin stilling som sjef for Hæren. Han ble beordret til Canada som sjef for de norske militære styrkene, men valgte å ta sitt liv før han tiltrådte denne stillingen.
General Fleischer har senere fått gater og veier oppkalt etter seg, samt fått flere monumenter. Ved hans begravelse på Vår Frelsers gravlund i Oslo, deltok både konge, kronprins og representanter fra alle deler av det norske samfunn, med unntak av regjeringen. Han fikk ei heller sin begravelse betalt av den norske stat, dvs. den norske regjering. Han etterlot seg sin kone, men ingen barn.
General Fleischer ble tildelt dagen før sin død, Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset av sverd, for “fremrakende planlegging og ledelse av operasjoner under felttoget i Nord-Norge 1940”. Videre har han mottatt den franske utmerkelsen Croix de Guerre med stjerne, den polske utmerkelsen og sølvkorset Ordenen Virtuti Militari, samt utmerkelsen Knight Commander av britiske Order of the Bath. Dette medfører at han er pr. i dag fremdeles den høyest dekorerte kommandant i Norge.
GENERÁLA FLEISCHER
Carl Gustav Fleischer (1883-1942) lei generálamajora ja 6. divišuvnna hoavda, ja maŋŋá Davvi-Norgga veagaid alimushoavda Narviikka soađis. Sus lei ovddasvástádus norgga veagain, mat sohte brihttalaš, fránskalaš ja polskalaš veagaiguin duiskkalaččaid vuostá.
Ovttas Romssa fylkkamánniin, Hans J. Gabrielseniin, soai mobiliseriiga militeara ja siviila resurssaid Davvi-Norggas. Fleischer jođihii norgga veagaid dán soađis, ja dan boađusin lihtolaččat válde Narviikka fas háldoseaset miessemánu 28. beaivvi 1940. Vuollásteami maŋŋá Fleischer šattai soahteveaga alimushoavdda vuollásažžan. Alimushoavda válddii badjelasas maiddái guovlluhovdema miessemánu 29. beaivvi. Dasto Fleischer hovdii 6. armeaossodaga ja oaččui ovddasvástádusa ovttas doaibmamis lihtolaččaid veagaiguin Narviikkas.
Dan maŋŋá go Duiska fallehii Frankriikka, Belgia, Luxemburga ja Nederlándda miessemánus 1940, de lihtodan veagat geassádedje Davvi-Norggas, ja Norgga veahka vuollánii geassemánu 10. beaivvi 1940. Gonagas ja ráđđehus mearridedje guođđit riikka ja soahtat viidáseappot lihtolaččaid bealde. Fleischer oaččui gohččuma čuovvut Gonagasa ja ráđđehusa Stuorra-Británniai. Eanansuodjalusa alimushovdengoddi ásahuvvui ođđasit geassemánu 19. beaivvi Stuorra-Británnias ja Fleischer šattai hoavdan ja dasto ráđđehusa militeara ráđđeaddin. Son ii soabadan ráđđehusain, iige dasto ožžon soahteveaga suodjalushoavdda virggi. Son celkkii de eret eanansuodjalusa hoavdavirggi. Son oaččui gohččuma Kanádai norgga militeara veagaid hoavdan, muhto son válljii heakkahuhttit iežas ovdal go álggii virgái.
Maŋŋá leat bidjan gáhtaide ja geainnuide nama Generála Fleischera mielde, ja sutnje leat ceggen ollu bácciid. Go son hávdáduvvui Vår Frelsers -girkogárdái Oslos, de lei gonagas, ruvdnoprinsa ja buot norgga servodatsurggiid ovddasteaddjit hávdádusas, earret norgga ráđđehus. Norgga stáhta dahje ráđđehus ii maid máksán su hávdádeami. Sus bázii eamit, muhto eai lean mánát.
Beaivvi ovdal go jámii, de adde Generála Fleischerii Norgga alimus ánsomearkka, Soahteruossa mas lea miehkki, danin go lei “erenoamáš bures plánen ja jođihan soahtamiid Davvi-Norggas 1940”. Son maid oaččui fránskka árvomearkka Croix de Guerre mas lea násti, polska árvomearkka, silbaruossa, Ordera Virtuti Militari, ja brihttalaš Order of the Bath gudnenamahusa Knight Commander. Son leage ain Norgga alimus dásis gudnejahttojuvvon militearajođiheaddji.